Politistasjonen ble opprettet for å betjene den raskt voksende befolkningen i Vålerenga, som på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var et tett befolket arbeiderklassestrøk. Området var preget av industri, små trehus og trangboddhet, noe som også førte til behov for lokal polititilstedeværelse.
Selve bygningen som huset stasjonen ble reist tidlig på 1900-tallet, i en tid da Oslo (den gang Kristiania) satset på å etablere flere lokale politiposter. Stasjonen fungerte som nærpoliti for beboerne, arrest og forhørssted og administrativ enhet for patruljer i østlige bydeler.
Den spilte en viktig rolle i å håndtere alt fra småkriminalitet til sosiale konflikter i et område med sterke lokalsamfunn og tidvis utfordrende levekår.
Under andre verdenskrig ble politiets rolle i Norge komplisert. Mange politistasjoner, inkludert Vålerenga, ble påvirket av den tyske okkupasjonsmakten. Noen politifolk samarbeidet under press, mens andre deltok i motstandsarbeid.
Etter krigen fortsatte stasjonen som en viktig del av lokalmiljøet. Vålerenga beholdt sin identitet som arbeiderstrøk, og politistasjonen var tett på hverdagslivet – både som trygghetsskaper og som myndighetsrepresentant.
Som en del av modernisering og sentralisering av politiet i Oslo ble mange mindre stasjoner lagt ned mot slutten av 1900-tallet. Vålerenga politistasjon mistet etter hvert sin funksjon som aktiv politipost.
Foto 1905: Oscar Hvalbye
Foto 2020: Morten Mitchell Larød
Kilder: Lokalhistoriewiki, Oslo byleksikon
Foto 2020: Morten Mitchell Larød
Kilder: Lokalhistoriewiki, Oslo byleksikon
Foto 1905: Oscar Hvalbye
