Solli plass ligger i overgangen mellom den eldre byen vest for Kvadraturen og den planlagte byutvidelsen mot Frogner på 1800-tallet. Området var opprinnelig del av løkken «Solli», som ble utskilt fra Frogner hovedgård. Før reguleringen besto landskapet av hager, jorder og spredt bebyggelse.

Byplanmessig oppstår Solli plass i forbindelse med reguleringen etter byutvidelsen i 1850–1870-årene, da gatenettet vestover ble lagt ut med brede akser. Plassen er et krysningspunkt mellom viktige ferdselsårer: Henrik Ibsens gate (tidligere Drammensveien), Parkveien og Bygdøy allé. Den fikk derfor tidlig en funksjon som trafikal node snarere enn et tradisjonelt oppholdsrom.

Navnet «Lapsetorget» viser til en eldre, uformell betegnelse på området før og under den tidlige urbaniseringen. «Lapser» var et samtidig, ofte nedsettende uttrykk for unge, velkledde menn fra borgerskapet – en slags dandy-type. Betegnelsen peker på at området i en periode fungerte som møteplass og promenade for byens bedre stilte ungdom, særlig etter at Bygdøy allé ble opparbeidet som representasjonsgate ut mot lyststedene på Bygdøy.

Mot slutten av 1800-tallet ble området tettere utbygd med murgårder, hoteller og serveringssteder. Samtidig økte trafikkbelastningen, og plassen utviklet seg mer i retning av et knutepunkt enn et sosialt torg. Denne funksjonen har i hovedsak blitt videreført gjennom 1900- og 2000-tallet, selv om randbebyggelsen fortsatt reflekterer etableringsfasen i tiårene rundt 1900.

Foto 1935: J.H. Küenholdt a.s 
Foto 2017: Morten Mitchell Larød
Kilde: Oslo byleksikon, Store norske leksikkon